Kafari - nei, ikke det

f. eks. at varmen ikke skyldes CO2-utslipp, men at det isteden er forårsaket
av sinnet, angsten og smerten i mennesker verden over, og at dette på et
vis påvirker jordens temperatur, som om det hele var en slags global og
kollektiv psykosomatisk lidelse som når sitt klimaks.Og videre, at isbreer
som smelter er et symbol på det usette i hver av oss; noe kommer til syne,
noe vi ikke vil se, men som vi tvinges til å se på ( som om vi var groteskt
vansirede bundet til et speil). Men istedenfor sitter vi en dag (kanskje 17.januar)
 i stua, det ulmer fortsatt svakt i peisen. Vi sitter sammenfiltret, puster stille,
men allikevel raskt, vi har alle sammen dyna over hodet, dørene er barrikadert
med søppel og 7 hengelåser; vi er trygge.


For vi vil heller brenne sammen i helvete
enn å fryse alene i universet,

og når det blir enten varmt nok
eller kaldt nok
kan vi ikke lenger skille varmen og kulden,
smerten er den samme,

utenfor komfortsonen.