Kafari - en slags trygghet.

Jeg har, for en gangs skyld, virkelig skeiet ut. Og det var ingen spesiell plan i bakhodet.
Bare vissheten om at jeg har nuet, og velger hva jeg gjør med det. Og slik ble det til at
jeg "vorset" hos Halvor med grilling og øl, Jeg står fortsatt på det at Halvor er innehaver
av en viss magi som gjør slike sammenkomster til noe som faktisk setter seg i minne.
Det er generell velvære.

Men magien forsvinner raskt når jeg kommer til det såkalte sentrum, Kongsberg, sin
egen navle. Det ser ut til at de 6000 kronene jeg lånte min kjære stebror, ikke vil returnere
til min konto i nærmeste fremtid.Skuffelse nummer 1. Det som skal til for å dra meg ut
av en natts ekstase over å bare leve som alle andre, på en måte.

Så er man på Krags møteplass, med forbausende få mennesker denne kvelden.'
De spiller en forferdelig eurotrance låt, imens alle disse dansende og tilsynelatende
tilfredse menneskene strekker hendene i været og synger med til refrenget :

This is the way I want to live.

Med et punktum. Og det er slike scenarioer som skal til for å VIRKELIG få meg til å
innse at ; Nei. Det er ikke slik jeg vil leve.
En delvis ufrivillig limbo, og man føler seg liksom som en hval i et lite fiskeglass.
Som Atlas, himmelhvelvingen føles tung på ryggen og dette stedet er for lite.
Er det stedet som krymper eller er det en selv som vokser.'

( Kanskje kunne jeg sultet. Kanskje kunne jeg vært syk. Men dette er mitt liv.
Dette er hva jeg må forholde meg til.)

Så kan man kanskje lure på om diverse feiltakelser opp igjennom årene har
innebært en viss konstruktivitet. Det vil si, hadde jeg vært den jeg er idag
uten det som kan kalles feiltakelser ? Jeg tror ikke det. Og hvor absurd
det enn må høres ut, ville jeg isåfall ikke vært uten dem. Fordi, for min del
er det mer glede i å kjenne vindens vesen og bli henført av en nydelig dag,
naturen og lidenskapen enn det mest tilsynelatende perfekte liv.